Video i multimedia.
- En video vil som regel inneholde både bilde og lyd og forteller en selvstendig historie.
- Video brukes vanligvis som en del av multimedieproduksjonen og ikke som en dek av brukergrensesnittet.
- Noe man burde være oppmerksom med, det er at på en video kan ta fokuset vekk fra andre viktige elementer i en multimedieproduksjon.
- Video kan også vises på DVD. Og det finnes egne programmer som kan gjøre at vi kan hente inn video, og lage menysystemer og til slutt brenne deb ferdige DVD-plata.
- Video inneholder mye innformasjon og vil dermed gi store filer.
Noen av de vanlige bruksområder for en video er:
- Brukerveilednin og informasjon - for eksempel å vise hvordan man skrifter en lyspære, eller hvordan man utfører ulike funksjoner i et dataprogram.
- Undervisning - for eksempel at en lærer som løser et mattestykke op tavla, eller et opptak av folk som snakker ulike dialekter.
- Underholdning - et videoklipp av morsomme situasjoner og stunt, eller musikkvideoer.
- Nyheter - Nettaviser har mulighet til å vise videoopptak av viktige hendelser.
Teknisk kvalitet og egenskaper.
- Video består av en hel rekke med enkeltbilder som vises raskt etter hverandre.
- Den tekniske kvaliteten er avhengig av pikseltallet i bildene, fargedybden og hvor mange bilder som vises hvert sekund. (Bildehastigheten)
- På samme måte som for lyd kan man regne ut en bitrate for en video. For hvis pikselstørrelsen er 720 x 576, 24 bit fargedybde og 25 bilder hvert sekund, da vil vi få en bitrate på 720 x 576 x 34 x 35 =248.8 Mbit/s.
Komprimering.
- Den bitraten jeg nevnte rett over her, den er veldig høy, og urealistisk i de fleste sammenhengene. For nesten alle videoene blir komprimert med ødeleggende komprimering.
- Denne komprimeringen gjør man med å redusere fargedybden i tillegg til å ta utgangspunktet i forandringene mellom hvert bilde i videoen, og ettersom de flestebildene er svært like de forrige, reduserer vi datamengden dramatisk ved å kun lagre endringen fra bilde til bilde.
De mest kjente måtene å komprimere en video på:
- MPEG1 - Komprimering av video og lyd er beskrevet i standarder utviklet av en gruppe som kalles MPEG, som står for Moving Picture Experts Group.
- MPEG2 - Denne er en av de mest populære måtene å lpmprimere på og brukes i DVD-er, satellitt-tv og kringkasting o.s.v.
- MPEG4 - Er en av de nyere standarene som beskriver flere måte å komprimere video og lyd op og inneholder muligheter for kopibeskyttelse.
- WMV - Denne er utviklet ac Microsoft og brukes i WMV-filer som kan spilles av i Windows Media Player.
- DV - denne komprimeringen tar ikke utgangspunktet i forandringer i bilde, men komprimerer hvert bilde i seg selv. Ved å bruke denne, da blir komprimeringen enklere å håndtere og filene blir som regel større.
Codec
- Komprimerer og dekomprimerer videoer.
- Du bør komprimere videoer med en codec som gjør at de flest mulig kan se videoen.
- Eks. - DVD MPEG2 codec.
Videostandarder.
- Europa, Asia, og Australia bruker en video- og tv-standard som kalles PAL. Her er bildehastigheten på 25 Fps, og en vanlig pikselstørrelse er på 720 x 576.
- Mens i USA, Canada og Japan, der bruker de en standard som heter NTSC, hvor bildehastigheten er på 29.97 fps og pikselen er på 720 x 480 piksler.
- Det finnes et annet standard også, denne brukes i Frankrike, og den heter SECAM.
- HDTV(High Definistion television) er noe som har kommet etterhvert med årene, og denne har mye større pikselhastighet. Den ligger som regel på 1280 x 720 eller 192o x 1080. De fleste av dette er flatskjermer.
Forholdet mellom bredde og høyde.
- Den valigste forholdet er 4/3 og 16/9.
- I PAL-standarden brukes det jo 720 x 576 piksler for begge, og det vil si at forholde er op 5/4, og dette er verken 4/3 eller 16/9. Og dette vil si at hver piksel er litt bredere enn den er hly. For 4/3 er dette forholde 16/9 = 1.0667 og for 16/9 er forholde 64/45 = 1.4222.
Interlacing.
- Stammer fra å vise videoer på skjerm med billedrør. For at bilde ikke skal flikke, må skjermen oppdateres raskt og flere ganger enn 25 bilder hvert sekund. For å løse dette, så har de gjort sånn at halve bilder vises 50 ganger i sekundet, der hver halvdel består av annen hver linje.
- Det samme prinsippet blir brukt i de fleste videokameraer. De gjør opptak av halve bilder 50 ganger i sekundet slik at hver halvdel blir litt forskjellige. En fordel med dette er at vi får jevnere bevegelser.
- Progressive bilder er moderne flatskjermer som viser hele bilder. Når vi skal vise en video med interlacing på slike skjermer må to og to bilder settes sammen til ett. Hvis vi gjør dette uten noen videre behandling, da får vi et ''stripete'' bilde. For å gjøre det bedre på kvaliteten må bildene gjennom en prosess som kalles deinterlacing. Da blir de 'stripene forsvinne.
- Den beste kvaliteten på moderne flatskjermer får vi med video uten interlacing.
Filformater.
- De aller fleste filformater er kalt container-formater. Disse kan inneholde både videoer og lyd med forskjellige komprimeringer, men også andre typer data, som for eksepel tekster. MEN ! denne fila kan ikke spilles av uten et annet program som har tilgang til codecene som tolker og dekomprimerer videoer og lyddataene i en fil.
- DV/DIF - Dette formate brukes i videokamera som gjør at opptak på magnetbånd. Har en bitrate på 25 Mbits/s, men har en veldig høy bildekvalitet.
- AVI - Er et eldre og er utviklet av Windows. Formate inneholder video og lyd som komprimerer på flere måter.
- Quicktime(MOV) - Er utviklet av Apple, her er også lyd og video komprimert på forskjellige måter.
- WMN - Er et format fra Windows og som vanligvis bruker en egen WMV.codec.
- FLV - Er et videoformat som brukes i Flash. Blir komprimert med Sorensen eller codec som heter VP6.
- DivX - Bruker egen codec basert på MPEG4, og har blitt svært populær når man skal overføre video på nett.
- MPG/MPEG - Et format som vanligvis bruker MPWG2 eller MPEG1 komprimering.
Opptak og redigering.
- Kjente uttrykk i film og video er scene, shot og klipp. Man pleier ofte å si at man 'skyter' en scene.
- Shot - er et sammenhengede opptak fra start til slutt. Kamera kan enten stå på samme sted eller bevege seg i løpet av shotet.
- Scene - kan bestå av ett eller flere shot og viser en spesiell hendelse.
- Klipp - er et utsnitt av videoen, og brukes ofte uttrykket når en jobber med en video i et videoredigeringsprogram.
Utstyr.
- Kamerar som lagrer magnetbånd i DV-format - Bruker DV komprimering som gir god kvalitet på bilde. En ulempe er at det er kronglete å spole fram og tilbake.
- Kamerar som lagrer på harddisk, minnekort eller brenner direkte på DVD - Bruker som regel MPEG2 komprimering som går litt dårligere bildekvalitet enn DV.
Kamerabevegelser.
- Best å la kamaraet stå stille på et stativ og veksle mellom ulike synsvinkler i shotene, med det er også mulig og rotere kameraet eller zoome inn eller ut for å lage mer bevegelse i bilde.
Videoredigering.
- I noen programmer lagrer man et prosjekt hvor man på forhånd stiller inn hvilke videostandard og hvilke format man ønsker å bruke, og hvordan programme skal tolke de ulike opptakene.
- Hvis man ønsker å ha en video i PAL, og blander inn et klipp som er av type NTSC, vil dette klippe gi dårlig kvalitet.
- Man kan legge på ulike overganger og effekter, men man må pase på å tilpasse dette til innholde.
Bruker video i Flash.
- For å se video i flash så må man konvertere den til FLV-format.
- Gå i File-menyen og velg Import - Import Video. Her kan man velge video fila. Når man lager og tester animasjonen, vil man da vanligvis legge fila lokalt på datamaskinen. Formatene man skal velge mellom er Quicktime, AVI, MPG, DV, og WMV.
- Der velger du hvordan man skal publisere videoen. Hvis man ønsker å streame lyden, så velger man vanligvis Progressive download from a web server.
- Når man har valgt publiseringsmåten, klikker man på Next-knappen.
- I skjermbilde som har kommet opp, kan man angi det kuttet man ønsker. Man kan også velge komprimering, bokmerke, beskjering og størrelse.
- Angi kutt - Du bestemmer hvor mye av videoen man vil ha med i FLV-fila.
- Komprimering - Kan velge hvilke type og hvor mye komprimering man vil ha.
- Bokmerke - Bruker bokmerke for å la brukeren søke seg fram til bestemte steder i videoen.
- Beskjering og størrelse - Man kan foreandre pikselstørrelsen.
Konvertere og lagre videoer.
- Man trykker på Next-knappen når man har valgt skin. Klikk så på Finish. FLV-fila blir lagret på samme sted som flash-dokumentet. Men hver oppmerksom på at konvertering tar tid hvis du ikke har lagret.
FLVPlayback-parametere.
- Man kan forandre FLVPlayback-komponenten ved å velge den og gå i Parameters-panalet. Kan også angi det du ønsker videoen skal begynne å spille.
